Forum: Åpent forum

HØYESTE GJEST I DEN STORE FEST

HØYESTE GJEST I DEN STORE FEST

Alene, men mektig skuer hun ned
På en stor plass med med festkledde mennesker
Ruver høyt på sitt hvite ben
Pyntet med sorte flekker
Armene pyntet med grønne smykker
Gule og hvite små hetter rundt hennes fot
Danner et teppe.

På den hvite stangen ved hennes side
Kryper et trefarget klede
I rødt hvitt og blått
Rekker toppen – Klokken er åtte
Vinden hun føyer – mot flagget hun bøyer

I sin grønne drakt står hun vakt
Når de unge i rødfarget drakt
Hyller sitt land med trommer og messing i takt
Mens blåveispiker stemmene hever
Hurra for 17. mai
Bjørkhild er – dagens høyeste gjest

God 17. mai

Hilsen
Gunn Pound

STOPP KUTT I PSYKISK HELSEVERN

BEDRIFTSHELSETJENESTEN - UTGÅTT PÅ DATO ?

BEDRIFTSHELSETJENESTEN – UTGÅTT PÅ DATO ?

Fungerer dagens bedriftshelsetjenester (BHT) sett på bakgrunn av den stadig stigende uførepensjoneringen i Norge ? Vi ligger på Europatoppen i antall uføretrygdede og bak hver tredje uførepensjonering er en psykisk lidelse.

BHT `s hovedmålsetning er å forebygge psykiske og fysiske helseskader i arbeidsmiljøet, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. I den sammenheng skal BHT opptre som sakkyndig overfor arbeidsgiver. Personalet ved BHT består av fysioterapeuter, leger, sykepleiere, sosionomer og verneingeniører. Deres utdanning er rettet mot fysiske helseproblemer og arbeidsmiljøproblemer av fysisk karakter som riktige arbeidsstillinger, inneklima, støy og belysning.
Med nåværende bemanningssituasjon makter ikke BHT å ivareta behovene til de mange som rammes av den store uhelsebølgen psykiske helseplager. Psykososiale arbeidsmiljøproblemer fører ofte til langtidsfravær og uføretrygd.
En annen viktig barriere mot å forebygge utstøting fra arbeidslivet er fordommer og stigmatiserende holdninger i mange fagmiljøer inkludert BHT. Mange helsearbeidere er opplært til å fokusere på sykdom og begrensninger og ikke på individets ressurser og muligheter. Det er fremdeles en lang vei å gå for og anerkjenne psykisk helsesvikt på linje med somatisk helsesvikt.

En stor svakhet ved BHT er den at personalet er kjøpt og betalt av bedriften som den skal yte service for. Leverer ikke BHT de tjenester som arbeidsgiver ønsker, kan sistnevnte si opp avtalen og inngå ny kontrakt med en annen BHT. Mange med meg vet at BHT blir brukt av arbeidsgiverne til å sile ut arbeidstakere med ekstra helseutfordringer.
Jeg tror alle vil tjene på at ressursene i BHT flyttes over til Arbeidstilsynet som er arbeidsmiljølovens vaktbikkje, er en offentlig, nøytral instans og som sitter på mye psykisk arbeidsmiljøkompetanse. Flere stillinger i Arbeidstilsynet betyr flere inspektører og tilsyn samt flere reaksjoner mot arbeidsgivere som bryter arbeidsmiljøloven.

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

IA - INGEN ADGANG ?

IA – INGEN ADGANG ?

Eller inkluderende arbeidsliv ? Iflg. NAV står 8 – 900 000 yrkesaktive utenfor arbeidslivet. Omlag
en fjerdedel av disse har psykiske lidelser. IA-avtalen feiret sitt 10-årsjubileum i 2011 og derfor
kan man spørre om IA står for ingen adgang eller inkluderende arbeidsliv.
Med mine 29 års erfaring fra organisasjonen Mental Helse vet jeg med mange at folk med
psykiske og fysiske funksjonshindringer mye oftere enn andre utsatte grupper møter stengte
dører i arbeidslivet.
IA-avtalen, arbeidsmiljøloven og loven om forbud mot diskriminering av funksjonshemmede er
alle gode papirbestemmelser. Spørsmålet er : Hvilke kunnskaper og holdninger til psykiske helse-
utfordringer finner vi hos dem som forvalter disse lovene ? Finnes det fordommer og stigmatisernde
holdninger blant disse ?
Året er 2012 og fremdeles støter vi på mye uvitenhet og fordommer som gjerne fordummer.
At mediene stadig trekker frem at det var en psykisk syk som stod bak en voldelig handling, styrker
ikke gruppas status i samfunnet.
Folk med psykiske og fysiske helseutfordringer er også utestengt fra den offentlige arbeidsmiljø- og
sykefraværsdebatten samt diskrimineringsdebatten.
Inkuderende arbeidsliv handler også om å lytte til og å ta brukernes erfaringskompetanse på alvor.
Hvorfor blir ikke funksjonshemmede med erfaringer fra barrierene i arbeidslivet invitert til å delta
i undervisningen på kurs hos LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet), Arbeidstilsynet, NAV
kurs for verneombud, tillitsvalgte og ledere med personalansvar ? På kursene bør også de
inkluderende arbeidsgiverne med sine arbeidstakere som Stormberg, Telenor, Nille på Stovner
m.fl. inviteres slik at undervisningsopplegget blir balansert.
Stadig flere unge starter sin karriere med uføretrygd. Hvordan skal vi da møte eldrebølgen ?

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

Flyskrekk er ille for alle samfunnslag

FLYSKREKK ER ILLE FOR ALLE SAMFUNNSLAG

Er ikke flyskrekk like ille for en kongelig person som for ”Hansen” på Stovner ?
Jeg viser til flyhavariet i Köbenhavn med kronprinsparet og 133 andre
passasjer. Alle vet at Mette Marit har flyskrekk , men ikke alle tenker over at det er
Like synd på ”Hansen fra Stovner” som på Vår kongelige høyhet Mette Marit når et fly havarerer. Angstens smerte er like sterk.

I det nye flyet fikk Mette Marit eget sete i Copitten p.g.a. sin flyskrekk og
ettersom jeg forstår fikk ingen av de andre passasjerene tilbud om å sitte
fremme i copitten. Dette skal jo lette flyskrekken betraktelig.

Det var nok mange redde barn i flyet også. En kronprinsesse med et varmt hjerte
og en beskytter for de “små” ville etter min mening ha gitt sin plass i copitten til
barn som var redde. Har hun et så varmt hjerte som mange tror ? Eller er det slik at
hennes beskyttende hånd eksisterer i festtaler, intervjuer og i reportasjer.

Det er stor forskjell på Kongs Salomon og Jörgen Hattemaker.

Gunn Pound

MANGFOLDSRPIS EKSKLUDERER FUNKSJONSHEMMEDE

MANGFOLDSPRIS EKSKLUDERER FUNKSJONSHEMMEDE

Er det slik at mangfoldsprisen som årlig deles ut ekskluderer oss funksjonshemmede ? Er ikke vi med nedsatt funksjonsevne en del av mangfoldet og fellesskapet ?

I år ble prisen delt ut av likestillingsministeren for sjuende gang til en bedrift som har skapt en konkurransedyktig arbeidsplass med rom for ulikheter og mangfold og som utmerker seg i arbeidet med etnisk mangfold på arbeidsplassen. I 2011 ble IKEA på Furuset tildelt mangfoldsprisen da de har satset på et bredt utvalg av innvandrerbefolkningen.

Juryen består av representanter fra partene i arbeidslivet, Kontaktuvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Hvorfor er ikke funksjonshemmedes organisasjoner representert i juryen ? Her er folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer totalt fraværende i mangfoldsperspektivet. Dette til tross for at 15 – 20% av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne som medfører at disse møter større utfordringer og flere barrierer enn den generelle befolkningen. Arbeidsledigheten blant funksjonshemmede er langt høyere enn i innvandrerbefolkningen og sistnevnte slipper oftere frem i mediene.

Lov om forbud mot diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 1. Januar 2009. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering pga. nedsatt funksjonsevne.

Derfor er det et paradoks at funksjonshemmede ikke er representert i juryen ved utdeling av mangfoldsprisen og samtidig er utelukket fra mangfoldsperspektivet. Dette oppfatter jeg som diskriminering. Er dette en sak for Likestillings- og diskrimineringsombudet ?

Gunn Pound

KAMPEN MOT FATTIGDOM

KAMPEN MOT FATTIGDOM

Har nordmenns holdninger endret seg etter 22. julitragedien ? Har vi blitt rausere mot hverandre og endret vår vilje til å dele vår rikdom med de fattige ?
Viser til innlegget i Aftenposten 23. november – Matkø foran fattighuset – fattigdommen øker. 9,7% av Oslo `s befolkning dvs. drøyt 50 000 lever under fattigdomsgrensen, (på landsbasis 4,5%).
I samme avis leser jeg også : Eiendom i Ullern bydel solgt for 13 millioner. Eiendom i Frogner bydel solgt for 13 millioner.
Kronprinsen uttaler under et TV-intervju i Nepal (verdens fattigste land) at vi må bekjempe fattigdommen. Er kronprinsen og alle de andre rike villige til å avgi halvparten av sin formue til fellesskapet ? Om dette skjer kan vi styrke offentlig sektor med mange millioner. En pengesterk offentlig sektor og mindre privat rikdom kan langt på vei løse fattigdomsproblemet. Offentlig rikdom fører til at vi kan styrke arbeidsmarkedstiltakene og bydelsbudsjettene, øke sosialhjelpssatsene, heve bostøttesatsene, samt bygge mange flere og rimelige ikke-kommersielle boliger.
Blomstene lagt ut over vårt langstrakte land etter 22. juli symboliserte håp, giverglede, kjærlighet og solidaritet. Kan de vakre blomstene leve videre med oss i kampen mot ego- og grådighetskulturen ? Greier vi å bryte med denne kulturen, kan vi sammen skape et samfunn uten fattigdom.

Gunn Pound

BØR VALGDELTAKELSE PREMIERES ?

BØR VALGDELTAKELSE PREMIERES ?

Kan vi lokke folk til valgurnene med premier ? Etter hvert valg konfronteres vi med den kjente og store utfordringen. Lav oppslutning ved valget og dette spesielt i Groruddalen og Oslo `s indre øst. Som kjent ligger valgoppslutningen i Oslo vest på ca. 80% og i Groruddalen ca. 55%. Dette bekymrer mange med meg.
Mitt motto er : Ingen utfordringer er for store til å løses. En stor honnør til Andreas Behring og Marianne Borgen som sender forslag til Bystyret om at det bør forskes på årsakene til den lave valgdeltakelsen. En stor takk til dem begge.

Mitt forslag er : De som går til valgurnene bør få være med i trekning av premier som kan være gavekort eller et ekstra skattefradrag. I hver bydel trekkes 30 navn utfra dem som deltok i valget. De heldige vinnerne får gavekort på 2000 eller et ekstra skattefradrag på samme beløp. Dette bør starte som et prøveprosjekt i de fire bydelene som har lavest valgoppslutning. Blir dette vellykket kan ordningen videreføres til alle bydelene og resten av landet. Om to år i 2013 er det Stortingsvalg. Kan vi da starte prøveprosjektet ”Valgpremie” ?

Veien til en positiv samfunnsutvikling er å våge og tenke i nye baner og ikke være redde for nye veier.

Gunn Pound

MANGSFOLDSPRIS EKSKLUDERER VÅR STØRSTE MINORITETSGRUPPE

MANGSFOLDSPRIS EKSKLUDERER VÅR STØRSTE MINORITETSGRUPPE

Mangfoldsprisen som årlig deles ut av Arbeids- og inkluderingsdepartementet ekskluderer oss funksjonshemmede som utgjør 12 – 17 % av befolkningen. Funksjonshemmede er Norges største og mest diskriminerte majoritet.
Mangfoldsprisen 2009 deles ut for femte gang til en virksomhet som har utmerket seg i forhold til etnisk mangfold på arbeidsplassen. Hensikten med prisen er å sette fokus på de gode eksemplene på etnisk mangfold i arbeidslivet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) utgjør sekretariatet for prisen og juryen består av representanter for arbeidslivets parter, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen (KIM) og NAV.

Hvorfor er ikke funksjonshemmedes interesseorganisasjoner med i juryen ? Hører ikke funksjonshemmede (fysisk og psykisk) med til mangfoldet ?

Arbeidsledigheten blant innvandrere er 6,8 % og 54,7 % av mennesker med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Blant sistnevnte er det en høy prosent med skjult arbeidsledighet da mange ikke er registrert som arbeidssøkere. Ledigheten blant den øvrige befolkningen er 2,6 %. Antall uføretrygdede i Norge er i dag 343 277 og under halvparten av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder har en fot innenfor arbeidsmarkedet. Funksjonshemmede tjener 75 % av gjennomsnittelig bruttoinntekt. Utestengning fra arbeidsmarkedet er hovedårsak til dårlig økonomi.

Den 25. oktober 2004 ble Menneskerettsalliansen stiftet med Stopp diskrimineringen, Antirasistisk senter, Landsforeningen for transeksuelle og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og funksjonshemmedes organisasjoner som initiativtagere . Menneskerettsalliansen arbeider for samme grad av rettslig vern for alle diskriminerte grupper, enten diskrimineringen skyldes kjønn, hudfarge, seksuell orientering, funksjonshemning eller andre ting. Landsmøtet i Mental Helse Norge 2004 uttrykte glede over at Menneskrettsalliansen ble stiftet. Kamp mot alle former for diskriminering fører og vil bli ført av Mental Helse.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) kom i gang i 2001. IA-avtalen er ønske om å skape et arbeidsliv med plass til ALLE som kan og vil arbeide.

Lov om forbud mot diskriminering p.g.a. nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 1. januar 2009. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering p.g.a. nedsatt funksjonsevne. Loven gjelder på alle samfunnsområder (inkludert arbeidslivet) med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.

Det er et paradoks at funksjonshemmede (både fysisk og psykisk) ikke er representert i juryen som deler ut Mangfoldsprisen. Dette oppfatter jeg som tydelig diskriminering.

Er det en mulighet for at virksomheter som utmerker seg i forhold til mangfold på arbeidsplassen INKLUDERT FUNKSJONSHEMMEDE kan bli aktuelle kandidater til Mangfoldsprisen ? Kan vi få til at funksjonshemmedes interesseorganisasjoner får plass i juryen ? Eller må vi funksjonshemmede etablere en egen Mangfoldspris ? I så fall er det veldig synd, for det kan føre til flere ENFOLDSRPISERr istedenfor en MANGFOLDSPRIS.

Vennlig hilsen

Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner

STOVNERS MANGFOLD - FOR ALLE ?

STOVNERS MANGFOLDFOR ALLE ?
Er det slik at Verdensfesten ekskluderer oss funksjonshemmede ?
På FN-Dagen 24. oktober arrangeres Verdensfest og positivitetsmarsj i bydel Stovner, (viser til innlegg i avisen 12/10).
Sitat : “ Verdensfesten har et mål om å feire alle kulturer som er representert i bydelen på en positiv måte, og har verdier som sameksistens og multikulturell samhandling som fokus. Legger vekt på alle de politiske aspektene som FN står for, men det er den flerkulturelle mangfoldigheten som står sentralt”.
I innlegget er folk med psykiske og/eller fysiske funksjonshindringer totalt fraværende i mangfoldsperspektivet. Dette på tross av at 15-20% av Norges befolkning har nedsatt funksjonsevne i en grad som medfører at disse møter større utfordringer og flere barrierer enn den generelle befolkningen. I bydel Stovner utgjør dette om lag 5 – 6000.
Jens Stoltenbergs slagord er : ALLE SKAL MED. Mitt motto er : Enten alle eller ingen.

Gunn Pound

EU-stater og selskaper krever krigsutbytte i Libya

Den 15. september besøkte den britiske statsminister David Cameron og Frankrikes president Nicolas Sarkozy Tripoli i Libya, for å markere sine krav på kontroll av Libyas naturressurser.

En uke før Sarkozy dro til Libya, sammenkalt MEDEF International, som representerer interessene til franske selskaper i utlandet, til en konferanse med tittelen “Det nasjonale overgangsrådet(NTC) og dets prosjekter.” Begivenheten ble fulgt av ca 400 toppledere fra bedrifter med oljeselskapet Total, energifirmaet GDF Suez og bil produsent Peugeot, samt hva som Reuters beskrev som andre “toppnavn i Paris CAC-40, advokatfirmaer, arkitekter, postgangen, hveteselskaper, tobakkbedrifter og forsikringsselskaper.” Den fransk handelsminister Pierre Lellouche deltok, sammen med en representant fra NTC.

MEDEF International ekspedisjonssjef Thierry Courtaigne forklarte hva som sto på spill. Prisen på gjenoppbyggingen over de neste ti år er minst $ 200 milliarder meddelte Courtaigne: Det vil bli hard konkurranse med italiensk, amerikansk, engelsk selskaper, så den franske pakken må være perfekt målrettet, forberedt og konkurransedyktig. Han gjorde det klart at fordi Sarkozy hadde ledet angrep på Libya, var franske selskaper var i en sterk posisjon, men han advarte mot selvtilfredshet. Det er interessant å se at Frankrike nyter godt av et gunstig miljø etter hva presidenten gjorde, erklærte han, Men la det være klart at markedet ikke er der for å bli tatt, men for å bli vunnet.

Sarkozys handelsministeren var ikke mindre fransk: Presidenten tok politisk og militær risiko og det skapt et miljø der de libyske myndigheter og folk vet om gjelden de skylder Frankrike, erklærte han. Vi kommer ikke til å bli flau av å hjelpe våre bedrifter så det kan dra nytte av denne fordelen.

En Reuters rapport om MEDEF International arrangementet bemerket: Noen franske bedrifter har allerede gjort forretninger med Libyas nye herskere. Landbruksselskapet Soufflet har inngått kontrakter om å levere hvete verdt rundt $ 22 millioner og Courtaigne sa andre som telekom-leverandøren Alcatel-Lucent og farmasøytiske firmaet Sanofi er på gang i Libya.

Sist fredag kunngjorde det Frankrikes Total at de gjenopptok produksjonen fra en offshore oljeplattform, rundt 100 kilometer utenfor Libya vestkyst, der det i fellesskap opererer med Libyas National Oil Corporation og tyske firmaet Wintershall. Al Jurf plattformen ble stengt ned i mars, før krigen produserte den rundt 40.000 fat olje per dag. Det er den første store internasjonale oljeprosjekt for å gjenoppta driften etter at Gaddafi ble kastet.

Sist torsdag kunngjorde EU at de har fjernet sanksjoner pålagt den statseide National Oil Corporation og legger til rette for gjenopptakelse av eksporten til markeder i Europa. EU besluttet å ikke frigi tidligere målrettet aktiva i Central Bank of Libya, libyske arabiske Foreign Bank, Libyan Investment Authority og libyske Afrika investeringsportefølje. Visse unntak ble gjort, men også for frigjøring av midler som brukes for å gjenoppta libyske produksjon og salg av hydrokarboner.

Italienske oljegiganten ENI, den største utenlandske oljeoperatør i Libya før angrepene, forbereder seg på å gjenoppta produksjonen. ENIs ledere undertegnet en “Memorandum of Understanding” med TNCs myndigheter sent i forrige måned. Dokumentet lovet en felles forpliktelse til å skape forutsetninger for en rask og fullstendig gjenoppretting av ENI virksomhet i Libya, samt å gjøre alt som er nødvendig for å starte operasjoner på Greenstream-rørledningen, som bringer gass fra den libyske kysten til Italia. ENI konsernsjef Paolo Scaroni fortalte Wall Street Journal at representanter for NTC, han hadde snakket med forsikret ham om at de avtaler utarbeidet med Gaddafi regjeringen var hellig og ville bli opprettholdt.

Deler av den italienske økonomiske og politiske elite fryktet for å bli stengt ute på grunn av sine tidligere kolonipolitikk og som gjengjeldelse for statsminister Silvio Berlusconis forrige manøvrer mellom den libyske regjeringen og italienske NATO-allierte. ENIs posisjon er styrket etter å ha motta et løft gjennom rapporter i forrige uke om at en av Libyas tidligere ledere, Abdul-Rahman Ben Yezza, er blitt utnevnt til NTCs oljeminister. Den foreslåtte avtalen er også et tegn på det gode forholdet mellom Libyas nye herskere og det italienske oljeselskapet ENI, som har vært til stede i Libya siden 1950-tallet.

NTC har flere ganger utsatt kunngjøringen av en midlertidig administrasjon, eller hva NTC talsmann Abdel Hafiz Ghoga har beskrevet som en kriseregjering. Angivelig vil det være 22 ministerposter og en visestatsminister, men valg av kandidater har startet en krangel blant de ulike kreftene som utgjør det såkalte opprørerlederskap, som inkluderer ex-Gaddafi regime elementer, islamske fundamentalistiske krefter, royalister, diverse tidligere eksil forretningsmenn, politikere og den amerikanske amerikansk etterretningsorganisasjonen CIA.

Hvor er den norske regjeringen og Statoil?

Hvorfor forteller ikke norske media oss hva som skjer i Libya når krigsherrene skal dele utbytte?

Vi gratulerer SV med støtte til krigen i Libya.

RØDGRØNN BRIS FAVNER VÅR BY

RØDGRØNN BRIS FAVNER VÅR BY

Melodi : Blåveispiken

I Oslo `s rike
Så mange sliter
De rike seiler i Høyrevind
De kommunale toppmillionærer
Seg selv de ærer
I Fremskritts stil

Familier mange
Budsjetter skranter
Kan sjelden – aldri på ferie dra
Mens Rådhustopper til skoler farter
Og klipper snorer i Høyrevind

Med rus og nerver
Så mange sliter
De trenger støtte på livets vei
Budsjetter krymper
Den blå elite
De surfer videre på bølgen blå

Fra maktens tinde
I Rådhustårnet
Sterk kuling blåser på fattigfolk
Privat aktører med profitører
De seiler videre i Høyrevind

I tjue-elleve
Vil makt-eliten
I fallskjerm sveve
Fra maktens tårn
De røde – grønne
Vil byen favne
Den varme brisen til alles gavn

Gunn Pound

Annonse